Det blogges (og brygges) litt for lite om dagen, så det er ikke så mye spennende å skrive om. Venter fremdeles på de siste delene fra Ebay før jeg får satt i gane med det nye BrewPi styreskapet. Regner med å få startet med dette i romjula eller rett over nyttår.
Siden det ikke skjer så mye så får jeg heller blogge litt om de ene brygget som nettopp ble ferdig tappet på fat og flasker, nemlig batch #88 - Queen Takes Bishop, versjon 3 av en av mine beste brygg.
Dette er en Imperial/Dobbel IPA som denne gang klokker inn på ganske heftige 9,1% . 9 EBC og 88 IBU. Den gjæret ut til 1.010, så med 700 gram humle på en 21 liters batch og lite restsødme, så oppleves denne som ganske rå med mye "hop burn" ved tapping, samtidig som jeg synes at i bakgrunnen så er det en balanse mellom humle og malt som jeg tror kan bli veldig bra om noen uker. Nei, dette er IKKE en NEIPA og skal heller ikke være det, så det
skal være maltsmak i denne og det skal være godt med bitterhet for å balansere alkoholen. Vi snakker tross alt om øl her, hehe.
Rett før tapping så kom jeg på at jeg egentlig hadde hatt lyst til å se på oksygenfri overføring til, men hadde ikke sett noe videre på det, så det ble en halvveis løsning i første omgang for å se at ølen i hvertfall rant ned i fatet. Dette er en av de gamle tappetårn slangene som har en Cornelius fat Ut-kobling som jeg kjører ølen inn i. Dette er fordi det da går gjennom stigerøret i fatet som gjør at det blir minst mulig plasking av ølen i bunnen av fatet.
Det fungerte glimrende, så neste sted er å lage en tilsvarende slange som går tilbake fra fatet til gjæringskaret. Kan bli bra de neste batchene dette.
Så fikk fylt et lite fat og så ble det 29 flasker som skal deles og byttes med venner kjente.
