mandag 27. april 2015

Batch #37 tappet og ny oppdatering på humleplanter

Da var endelig årets første juleøl klar til tapping etter 5 uker med gjæring i gjæringsskapet/fryseren.
Gjæringen startet på 9 grader og økte med en halv grad hver da opp til 12 grader hvor jeg kjørte resten av gjæringen.

Alt som det skal være.
FG kom ikke lengre ned enn 1.031 og det er rundt der denne skal være. Den skal være mye restsødme i en jule-dobbel bokk. Et 9 liters fat og 25 flasker skal nå lagres frem til jul, Fikk smakt litt på restene og jeg tror absolutt denne blir like god som den forrige...det er bare å glede seg!

Ikke helt klar, men fin farge.

Nye klistremerker på fatene.









Men det har skjedd "litt" med humleplantene også. Challenger'en er c. 1 1/2 meter høy pluss at Northern Brewer'en har passert meteren, så de måtte bare plantes ut nå. Cascade'en er passert halvmeteren, så det er ikke før den også skal plantes om, mens Kent Goldings'en er litt tregere av seg. Ser at det er knopper som kommer ut av jorda, så det skjer ting med den også.

Jaggu ble det høyt gitt
Jeg kjøpte i hvertfall 4 stk 50 liters plastikkpotter på Bo Grønt til 254,- stk og så dro jeg på Jernia og kjøpte et tykt og godt hampetau. 79,- for 30 meter, så jeg måtte ha 2 stk. Humleplantene klatrer visst best opp langs denne type tau. så var det bare å kjøpe 12 stk sånne "øyekroker" for å feste tauene i. 1 feste oppe og 2 fester nede. Da kan 2 stiklinger klatre oppover på hver plnte.

 
Tror dette blir greit jeg.

onsdag 22. april 2015

Oppskriftskurs hos Smakselv med Ingrid E. Skistad


Oppskriftskurs hos Smakselv

Dette var et kurs jeg var litt spent på på forhånd. Jeg hadde litt problemer med å se for meg hvordan man skulle kunne rekke og lære hvordan man lager bestemte oppskrifter i løpet av 3 små timer, men det var selvfølgelig ikke det kurset gikk ut på heller.

Bjørn Harald og Amund i fra Smakselv

Smakselv kaller det for et oppskriftskurs, men det kunne like gjerne hett bryggeteorikurs eller noe også. Selv om vi var innom temaer som hvordan velge rett gjær, de forskjellige malttypene og forskjellige humletypene, så blir det mer bakgrunnsteori enn direkte oppskrifts oppbygging. Uansett, med 49(!) påmeldte, så er nok dette et tema som anngår mange som har dette som hobby.

Ingrid E. Skistad


Dette var i hvertfall innholdet i kurset som Ingrid hadde lagt opp til:
Del 1 - Malt og Mesk
Del 2 - Humle Ølets krydder
Del 3 - Ølets karakter
Del 4 - Utradisjonelle ingredienser (...eller hvordan bryte renhetsloven med stil!)


Noe av det jeg likte best med kurset var den grundige gjennomgangen av malt og mesk.
Det er tydelig at det var flere enn jeg som syntes, for det haglet med spørsmål, og vi gikk
nok langt over beregnet tid her Det var utrolig nyttig å få vite hva som virkelig skjer i de forskjellige stegene i mesken og hvordan det påvirker smaken

En annen aha opplevelse var dette med hardhet i vann, og hvorfor vannet i Plsen egner seg så godt til pils og tilsvarende vannet i Dublin egner seg så godt til en Guiness. Behandling av vannet er ikke noe jeg har prioritert frem til nå, men gjennomganger til Ingrid viste at der er litt å hente her også. Meget nyttig.

Engasjert og entusiastisk


Gjennomgangen av humle, gjær og andre/utradisjonelle ingredienser synes jeg kansje gikk litt fort og ble litt kort, men det var endel og hente her også.

En annen ting jeg virkelig skal ta med meg var hennes tips om hva man bør tenke på når man designer en oppskrift:

1. Tenk først. Hva er det egetlig man ønsker å oppnå?
2. Funksjon. Hvis man har med noe i en oppskrift, så hvorfor?
3. Noter alt, alltid
4. Kunnskap er makt
5. Balanse, balanse, balanse

Dette er definitivt noe jeg skal ha i bakhodet fremover.



Min vurdering:

Klar terninkast 6. Selv om jeg synes beskrivelsen "Oppskriftskurs" kansje er litt misvisende, så tok jeg meg selv i å tenke: "jeg håper det ikke er ferdig nå, jeg håper det ikke er ferdig nå..". Dette er et kurs som ALLE som har ølbrygging som hobby bør få med seg. Ingrid Skistad er energisk, morsom, entusiastisk og en sinnsykt kunnskapsrik ølnerd...og bare hærlig å høre på! Innholdet er også veldig aktuelt uansett hvordan man brygger og hvor lenge eller kort man har brygget.

Jeg har også igjen veldig sansens for lokalene og opplegget til Smakselv. Bjørn Harald og Amund er med på å gjøre det hele behagelig uhøytidelig og jeg tror de fleste trives veldig godt med denne settingen.

Skal jeg komme med et lite ønske så må det være at selv om vi gikk 1 time over planlagt tid (3 timer), så føltes dette for litt for kort. Jeg tror en 5-6 timers økt på en lørsdag eller søndag formiddag hadde vært bedre. Det kom utrolig mange spørsmål underveis, så selv om praten rundt malt var kjempebra, så måtte det kortes ned litt på gjær og humle for at man ikke skulle sprenge tidsskjemaet helt.

mandag 20. april 2015

Batch #37 - Ringnes Imperial Polaris v.2

Dette var vel dagen man egentlig bare burde vært ute. Skyfri himmel og over 18 grader ute, så fristet det ikke å stå inne på et trangt vaskerom i flere timer...men med alt klargjort kvelden før og med starteren ferdig, så var det bare å sette i gang. I en note to self, så må jeg få gjort klart slanger og sånn til brygging ute snart.

En ting som stadig overrasker meg med bryggebutikker er at ingen er enige om hvordan maltet skal kvernes til Brewsteren. Selv på inne hos Bryggselv har jeg vel fått en 5-6 forskjellige forslag. Denne gangen var fikk jeg anbefalt at det var bare å kverne det grovt siden jeg bruker resirkulering..jaja.
På slutten av skyllingen så målte jeg fremdeles 1.017 på det som rant av. Var ikke helt fornøyd med dette. Det tyder på at det fremdeles var endel sukker igjen i maltet, og siden mengden malt er innenfor det jeg har erfaring med at Brewsteren takler (6,4kg malt denne gangen), så tror jeg at kverningen har mye å si her.

I versjon 2 av denne, så har jeg gått ned i fra 50 gram til 40 gram appelsinskall. Det ble litt vel mye smak i versjon 1, så tror dette skal bli litt bedre. Ellers er oppskriften uendret.

Som alltid så går jeg ut i fra 65% brewhouse efficiency i Beersmith, så 1,08kg DME måtte til for å nå ønsket OG. Jeg var derfor litt overrasket over en OG på 1.095, når målet var 1.091.

Dekanterte starteren så godt det gikk. Det var 3 rør WLP833 og over 3 liter vørter i starteren som hadde kjørt på stirplate i 48 timer og coldcrashet i 24 timer. Ble 1 liter starter i gjæringsbøtta og 22 liter vørter totalt. Denne skal nå få stå i 5 uker på 12 grader, før det blir tapping på flasker og fat og kald lagring frem til jul.
Med honning og appelsinskall (bitter)

Full kontroll på kraner under resirkulering

Mitt skylleregime. Kun10 graders step på kokeplate, så må sjekkes.

Snart fullt. Det er nå jeg sjekker gravity på det siste som renner av.

Humle og appelsinskall..denne lukter bare helt fantastisk.

lørdag 18. april 2015

Skal på oppskriftskurs hos Smakselv

Jeg har vært klar over at Smakselv skal kjøre dette kurset en stund, men endelig har jeg fått tid til å melde meg på. Jeg er litt spent på hvordan de skal rekke å gå dyptgående som de står på siden, i løpet av bare 3 timer, men dette gleder jeg meg til uansett. Jeg sakal i hvertfall gå nå førstkommende tirsdag (21/4), men kurset går flere ganger utover nå.

Jeg kommer tilbake med, forhåpenligvis, masse info om hvordan dette var. Det er definitivt et tema som er veldig aktuelt for meg og hobbyen fremover.

Smakselv.no
Smakselv.no Oppskriftkurs


Bli en mester på øloppskrifter!

Smakselv har gleden av å presentere et grundig og dyptgående kurs i oppskriftsformulering for hjemmebryggere. Med oss på laget har vi brygger og destillatør Ingrid Elisabeth Skistad som kursholder, og vi lover masse kunnskap servert med nerdete og tørr humor!

Ingrid er en sann ølnerd. Hun er utdannet sivilingeniør i Kjemi- og Bioteknologi ved NTNU og holder i tillegg en mastergrad i bryggeri og destillering fra Heriot-Watt University i Edinburgh. Kunnskap om og innsikt i hvordan man skal bygge smak har hun fått med seg fra tiden som brygger på Nøgne Ø og sitt daglige virke i Arcus som produktutvikler på norsk, fatmodnet brennevin. Som godkjent øldommer i Norbrygg deltar hun i NM-dømmingen, i tillegg til å holde foredrag og skrive fagkåserier om de naturvitenskapelige sidene av ølbrygging og delta i ølpaneler i ulike medier. Hun har et smittende engasjement og en god evne til å formidle selv tungt faglig stoff på en forståelig måte.

Kursets varighet er ca. 3 timer, og det serveres kaffe og bakverk underveis i kurset for å holde moral og motivasjon på topp! Vårt ressurshefte om oppskriftformulering utdeles til alle kursdeltakere.
  


Pris: 490,- ink servering

Kurset holdes regelmessig hos Smakselv i Oslo.
Alle kurs kan bestilles som gave
kort.

Besøk oss på facebook.com/smakselv for å se bilder fra våre kurs.




Dette lærer du om på kurset

  • Hvordan skape smaken du ønsker: Tips, triks og harde fakta
  • Bryggeprosessens biokjemiske trinn: Hva som skjer når man leker med ulike faktorer (mesketemperatur, gjæringstemperatur etc)
  • Hvordan bygge munnfølelse, skum, farge og smak
  • Alt om ingredienser: Vann, malt, humle, gjær og "utradisjonelle ingredienser" som for eksempel krydder, frukt etc.


torsdag 16. april 2015

Batch #36 tappet - The Missus Celebration

Lit spent på hvordan utgjæringen av denne hadde gått. Det startet fint med 18,5-19 grader de første 3 dagene, men da vi dro på på påsketur så hadde eldste datteren i huset latt et vindu der gjæringsbøtta stod stå åpent...i 4 dager. 14 grader i bøtta når jeg kom hjem. Ikke helt etter planen.

Spenningen var derfor litt større en vanlig, for med OG på 1.049, så kunne dette fort bli en lettøl. Men neida, FG var på 1.012, akkurat det som var målet. Gir en ABV på 4,8%, noe som også var akkurat som planlagt.

Måtte smake litt på det, og her var det mye smak av blomster og kløver gitt. Nesten i overkant. Heldigvis så var ikke smaken av banan spesielt merkbar. Det var akkurat derfor jeg hadde byttet ut den orginale gjæren Wyeast 3068 (Weihenstephan), men Wyeast 3056 (Bavarian Wheat Blend). Tror det var et godt valg i forhold til min gane i hvertfall.


Det eneste jeg kan nevne som jeg synes er litt negativt så langt er at den nesten er litt FOR klar. Den skal jo være litt "tåkete" og uklar denne..hmm. Har ikke coldcrashet eller brukt gelatin på fat denne gangen.

Da er det bare å lagre den til 40 års dagen til fruen om noen uker.

Klar og fin uten coldcrash
Hmm..nesten for klar for en hveteøl




Må testes selvsagt
Fullt fat og noen flasker til å gi bort

mandag 13. april 2015

Blindtest av 116Amerikanske IPA'er utført av Paste Magazine - En god del overaskelser her

Hvilken hjemmebrygger liker ikke en god IPA? Nå synes ikke jeg nødvendigvis de amerikanske er noen definisjon av sjangeren eller nødvendigvis har de aller beste, men er det ikke til å komme bort i fra at det kommer mange gode IPA derfra.

Jeg synes derfor denne testen var godt over snittet interessant, da mange av de jeg trodde ville komme høyere opp havnet lengre ned og det var en god del jeg ikke har hørt om engang som havnet langt opp på listen. Det er helt klart at her er det mange smaksopplevelser som venter på neste USA tur!!

Tar med topp 10 og linken til hele testen, som jeg anbefaler at man kikker igjennom:
Blind-Tasting 116 of the Best American IPAs


10-Jai-Alai-Cigar-City.jpg10. Cigar City Brewing Jai Alai IPA
City: Tampa, FL
ABV: 7.5%
The verdict: Jai Alai was the runner-up of the Top of the Hops bracket in 2013, so we naturally expected big things from it in this tasting, and it didn’t disappoint. It was literally the only beer in the entire competition that one of the judges managed to identify blind without even knowing it was in that day’s heat—that’s how distinctive and well-loved it is in its distribution radius. Sticking a nose in the glass yields a huge rush of tropical fruit: mango, melons, and honeyed malt, and the flavors are more of the same, with mountains of fruity hops on top of very light caramel maltiness that only amplifies the hop presence. Every single judge selected this as their #1 beer in its initial heat—that unanimous vote almost never happened again. 
9-UnionJack-Firestone.jpg9. Firestone Walker Brewing Co. Union Jack IPA
City: Paso Robles, CA
ABV: 7.5%
The verdict: In 2013, this beer won the Top of the Hops tournament by narrowly edging out Jai Alai, and through some kind of celestial echo effect, it again ends up exactly one space ahead of Jai Alai two years later in a field of 116 beers—how that happens, we have no idea. The Champ faced even stiffer competition this time around, but still held up extremely well. It features a bit more malt presence than one might expect, which is almost necessary to stand up to its citrus bomb flavor profile—tons of grapefruit, tangerine and pine, and another beer where “clean” appears in nearly every description, as each flavor is well-defined and easy to single out. A silver medalist as recently as 2013 at the Great American Beer Fest, Union Jack remains an American classic and one of the first IPAs that will be suggested in any “best of” list of the style. 
8-Centennial-IPA-Founders.jpg8. Founders Brewing Co. Centennial IPA
City: Grand Rapids, MI
ABV: 7.2%
The verdict: Talk about a beer that benefitted from the wild card spots. Founders had the tough luck to be in a particularly strong initial heat, and it ended up as the beer with the single highest score to not directly make it into the finals. As one of only a couple wild cards, then, it made its finals appearance count: Judges unanimously praised its slightly toasty malt character and impeccable balance. Hops are a classic blend of citrus and florals—as one taster wrote, “floral, honey, bit of grain, and lemon zest citrus.” Despite that, this is not what anyone would call “flashy” beer—it’s easily findable just about everywhere Founders manages to distribute, but that doesn’t diminish its greatness. If anything, the fact that Founders can still mass-produce a beer this good on this kind of scale is a hell of an impressive achievement. 
7-LooseCannon-HeavySeas.jpg7. Heavy Seas Beer Loose Cannon IPA
City: Baltimore, MD
ABV: 7.25%
The verdict: If this number seems high to you, allow us to suggest that it may have been a while since the last time you actually had a Loose Cannon. That’s the way it was for a few of us, who had a good impression of this beer but few recent chances to sample—but tasting blind reminded us of just how great Heavy Seas’ most critically acclaimed beer is. All tasters noted its complex, unusual fruitiness—both in a strong grapefruit citrus character but also something closer to bright red berry flavors, in addition to herbal and piney qualities. In short, it’s an IPA that doesn’t lean too heavily on a single key flavor note but successfully spreads out over several complementary ones, and does so assertively. It’s also another beer that is well-liked but sort of flying under the radar—we didn’t expect quite so many of the high-ranking finalists to have national distribution, but these were the things we were pleased to discover thanks to tasting them blind. 
6-DeliciousIPA-Stone.jpg6. Stone Brewing Co. Delicious IPA
City: Escondido, CA
ABV: 7.7%
The verdict: Stone’s new “gluten-reduced” IPA, Delicious, scored big both in its initial heat and in the final tasting. The brewery boasts of the new “Lemondrop” hop variety giving it a “lemon candy” flavor, but we actually picked up more tangerine and grapefruit, although we can certainly agree on the “candy” portion. This beer is unbalanced toward the sweeter end of the spectrum, and it’s also fairly strong—certainly much more in your face with its flavors than the original Stone IPA. It represents a brewery that helped define the American IPA style progressing and moving forward with that style as it evolves. In the same way that Stone is currently revamping classics such as their Ruination DIPA, they’ve continued to keep up with the times by developing new beers such as the Enjoy By series and Delicious IPA. It’s clear to us after the blind tasting that few people intuitively know this style more intimately than Mitch Steele, the guy who literally wrote the book on the subject. 
5-AnotherOne-MaineBeerCo.jpg5. Maine Beer Co. Another One
City: Freeport, ME
ABV: 7%
The verdict: During the final round, a discerning eye could have identified this extremely citrusy IPA because it was easily the lightest one on the table—an interesting combination of light color and haziness that almost makes it look like a Belgian wit. And indeed, as in a wit, citrus is a major factor here—this thing is very citrusy, in a fresh-squeezed orange/lemon kind of way. Simultaneously, it’s also very tropical—but of the “super juicy citrus” IPAs we sampled, this might have been the very best of the bunch. Easier drinking and light-bodied, it’s easy to see where the beer could have gotten its name. It’s an IPA that immediately calls for another one, and another, and another. 
4-Breakside-IPA.jpg4. Breakside Brewery IPA
City: Portland, OR
ABV: 6.8%
The verdict: You never truly know if a beer that has won major awards will live up to the hype in a blind tasting. We knew that Breakside’s IPA was one with a major star next to its name—that’s what a gold medal at the 2014 Great American Beer Festival will get for you. But really, was it going to stand out in a crowd of 116 American IPAs? Answer: Yep. Absolutely. And yet the odd thing is, Breakside’s IPA isn’t extremely aggressive or easily identifiable by a certain flavor profile—if anything, it’s right down the middle, West Coast classic. It scored so highly because it just does everything well. It’s complex in every facet of the game, from a beautiful nose that blends resinous pine, florals and citrus, right down to a restrained caramel backbone. It’s dry, perfectly balanced and sophisticated, a real joy to analyze. It’s easy to see how it earned its medal. 
3-GrapefruitSculpin-BallastPoint.jpg3. Ballast Point Brewing Co. Grapefruit Sculpin
City: San Diego, CA
ABV: 7%
The verdict: Grapefruit Sculpin was pretty much the only beer of the finals where it was completely obvious from the first whiff exactly what you were drinking—there’s just no way to hide it, because no other beer smells quite like this one. It’s an utterly unique product—we’ve had other beers that incorporate actual grapefruit into the brewing process, but none of them smell like this. Which is to say, Grapefruit Sculpin smells like the most delicious grapefruit candy you can imagine. The flavor isalmost as good—sweet, but not as syrupy as you would imagine from the heavenly nose, which makes it still drinkable despite smelling like something that came from a confectioner. It almost sounds like something that would be too much, too outlandish to be appreciable on a daily basis, but if we had regular access to this thing we would drink it constantly. It is fruitiness incarnate. 
2-Lunch-MaineBeerCo.jpg2. Maine Beer Co. Lunch IPA
City: Freeport, ME
ABV: 7%
The verdict: Let’s a take a moment and acknowledge, first of all, the incredible fact that a small brewery in southern Maine managed to land two beers in the top five of this 116 IPA challenge. That is absurd. The only other brewery to get two beers into the finals at all was Ballast Point, but Maine clearly has the highest batting average in this competition. One brewery should not be able to score two hole-in-ones in a row, but they figured out a way, and here’s the other thing—Lunch is really nothing like their other IPA, Another One. They’re both equally great in completely different ways. Where Another One is very light, refreshing, intensely citric and juicy, Lunch is much more subtle, almost more in line with the same qualities that we praised in Breakside IPA. It’s awash in all kinds of different hop flavors: Citrus, pine, floral and tropical fruit (especially grapefruit) all at once, but at the same time it’s also very balanced by a light caramel richness. It’s almost like a miniaturized DIPA. It feels like something that a lot of time, effort and careful consideration went into designing. 
1-WhiteRajah-TheBrewKettle.jpg1. The Brew Kettle White Rajah IPA
City: Strongsville, OH
ABV: 6.8%
The verdict: A few weeks before we started tasting IPAs for this challenge, my father texted me from the Cleveland area, saying he was eating dinner at a place called The Brew Kettle while on a business trip. An affirmed hop head, he was drinking their White Rajah IPA, so I looked it up. Seeing its critical praises, I added it to our list of beers to acquire, thinking that perhaps it would be a dark horse candidate.
Fast forward to the day it first appeared in a preliminary heat, and we were utterly blown away. The aromatics on this beer are otherworldly—it is extremely hop-forward, with an intensely resinous, “green” blast of fresh, sticky pine needles, followed up by huge citrus. Malt? This IPA don’t need no stinking malt! It’s close to bone dry—what sweetness is present is almost hop-derived by its intense citrusy qualities. The flavors (and bitterness) are just huge and almost overwhelmingly assertive, but we were drawn in over and over for more. Here’s the note from the one professional brewmaster present at the tastings: “Just perfect.”
We’ve praised a whole lot of balanced beers in the course of making this list, but in the end, when you drink an American IPA, on some level you’re looking to assault your palate with with the best in American hops. That’s what White Rajah represents. It’s an absolutely incredible beer, and although its critical ratings are through the roof, we are amazed that we don’t see its name mentioned more often in lists of the greatest American IPAs. Disagree with us? Conduct your own blind tasting, include White Rajah, and see what happens. It’s the champion of our 116 IPA tasting. Congratulations, Brew Kettle. 

And that’s it. It is quite honestly a huge weight off our shoulders to finally wrap up this post. It took 13 tastings on separate days to make it happen. Thanks to every brewery that sent in beer, and thanks to all the local bottle shops that stocked the others that we bought for ourselves. Thanks to Spiegelau for the perfect glassware for the occasion. Thanks to every writer, brewer and beer geek who stopped by to help us with tastings and rankings. Thanks to everyone who reads this or skips to the comments to tell us how much we suck for not including that 117th beer. Believe me, there’s plenty of others we wish we could have had.
As if it really needs saying, our palates are now slightly burned out on IPA, at least until next week. Which works out well, because Paste’s next two monthly tastings will be American wheat beers and then American saisons—about as different as one can get. They will also be much smaller tastings, because we don’t intend to put these massive projects on ourselves until it’s another style that demands it. And that won’t happen anytime soon.

mandag 6. april 2015

Batch #36 - En liten Hefe Weissen

Dette inlegget kunne også hett: "Hvordan brygge billig øl", for denne ble virkelig rimelig i pris.

Fruen fyller snart 40, og det skal holdes fest for venner og kjente og da må litt lysere øl en mine favoritter til. Den første er en liten Hefe Weissen type. Litt senere så skal det lages en Erdinger klone og en Corona klone (og innimellom dette skal det brygges en Ringnes Imperial Polaris igjen som skal lagres frem til jul...skal justere litt på den forrige oppskriften).

Det er ikke mange ingredienser som skal til i en Hefe:
2 stk Wyeast 3056
2,3kg pilnser malt
2,3kg hvete malt
38 gram Hallentauer

Totalt så kom dette på ca. 250,- i råvarer. Veldig rimelig spør du meg.

Uansett, dette brygget er basert på et NM brygg (NM06 LA3 - Blut und Weissen), men jeg
har gått for Wyeast 3056 (Bavarian Wheat Blend) i stedet for den orginale Wyeast 3068 (Weihenstephan Weissen). Tanken var å få litt mindre banansmak, men vi får se.

Det ble en trivelig bryggedag uten de store overaskelsene. Tilsatte 100g DME den siste halvtimen, så
jeg endte opp på en OG på 1.049...som også var målet. Effektiviteten blir kansje litt midre enn ellers med så lite malt. På alle mine brygg går jeg ut i fra en effektivitet på 65%, og det har stemt veldig bra lenge.


1l starter holder greit med såpass fersk gjær

Uvant med så lite malt, så mesken ble litt tynn (17,5 liter vann)


Med mesketønnen hevet ser man hvor lite som skal skylles. Brukte ca.13 liter

Rolling boil? Tja...nesten..men får nok avdampining og det er det viktigste

Blir jo nesten for kaldt for en Ale type dette. Lot den stå til den ble på 18 grader før den fikk O2 og gjær.